Historie og kultur

Navnet Krutfjellet kommer av det sørsamiske Grovtevaerje. Grovte kan bety krutt eller gryte. Forskning tyder på at det her menes gryte. Selve Grovtevaerje inneholder "esjestein" som før ble brukt for å lage gryter.

Veien mellom Norge og Sverige over Krutfjellet har vært en viktig ferdselsvei de siste 100-150 år. De første årene gikk ferdselen til fots, på ski, med reinskyss og hest - og de siste 50 årene med motorisert transport.

Ferdselsvegen mellom øst og vest gikk leia fra Grubben og Røsvatn, langs Krutvatnene og ned til Jovatnet og Umeelva. De som reiste fra Tärna med reisemål Mosjøen tok vegen ned Famnvassdalen til Varntresk og over Røsvatn.

Det ble bygd fjellstue på Krutfjellet i 1892. Fjellstuene ligger på viktige fjelloverganger og langs viktige ferdselsveger i hele landet. Lange rekker av hestekarer kom kjørende fra småbruka sine inne i Sverige som var på sine to årlige turer nedover til handelsmennene i Norge, først helt ned til Kulstadsjøen og Mosjøen, siden til Haugen og Fellingfors, og sist bare til Hattfjelldalen. Den første turen var oppunder jul, med korte dager og ofte med løst og ujevnt sledeføre. Den andre turen var gjerne i mars. Men ofte ble det tre, ja enda seks ferder årlig. Handelen var hovedsak byttehandel. Fra Tärna hadde man last av reinkjøtt, fugl, skinn, smør, hjemsløyd, samt bjørknever som ble brukt til takdekke. For dette bytte man til seg mjøl, salt, kaffe, tobakk og sukker.

Tärna hadde så godt som all sin handel med Norge. Dette var naturlig da det var nærmere til Mo og Mosjøen enn til Åsele og Lycksele - og fram for alt var det lettere terreng å reise gjennom. I 1879 kom det handel i Grubben - som ble mye nyttet av svenskene. Midt i 1920-åra kom det handel i Västervik ved Jovatnet.

Om sommeren kom hele fotballag til fots fra Grane eller fra Mosjøen på tur til vennskapskamper i Tärna. Ellers var det gjerne Midtsommershelga som drog norske ungdommer årlig til feiring og fest i grannelandet. Ellers var det misjonsstemne hvert år like før slåttonna ved Jovatnet, og dit reiste det mange nordmenn frå Røsvass-bygdene. Slik traff ungdommene hverandre, og det var ikke få giftemål over grensa.

Før vegen kom langs vestsida av Krutvatnet, rodde man ferdafolket over vatnet. I 1946 kom så mellomriksvegen, og fra da av var livet et helt anna i fjellheimen.

Sameland

Krutfjellet ligger midt i Sameland. Også de norske stedsnavnene vitner om samisk bosetting: Finnkåt-holo, Kåt-bukta og Bursholmen. Man regner at den første dokumentasjonen av Krutvatnet er fra kilder som skriver om de svenske fogdene som krevde finneskatt av samene ved "Kråketräsk", 1559 og Kråtterträsk, 1561-64, som man regner er på Krutfjellet. Senere kom de norske skattefogdene fra kysten for å kreve inn skatt fra samene og oppholdt seg der mens skattinnkrevinga pågikk.

Tärna er det siste området i Sverige hvor det kom nybyggere. I 1832 hadde Tärna sine første bofaste innbyggere utenom samene. I dag bor det totalt 1700 personer her. Rundt Røsvatn ble det drevet jordbruk fra slutten av 1600-tallet. Ved siden av jordbruk var fiske, fangst og husflidprodukter et betydelig tilleggsnæring.

De nåværende samebyene i Tärna, Umbyn og Vapsten, kom på 1700-tallet På 1930-tallet skjedde en tvangsflytting til området av samer frå Karesuando.

Vikingefunn

Det er gjordt flere vikingefunn, og det går sagn om folk som har funnet graver med gjenstander av jern som et sølvkjede, sverd, en hjelm, en liten hammer, et armbånd.

Steinalderfunn

De seneste årenes steinalderfunn ved Tärnasjøen tilhører Norrlands aller første spor av mennesker etter innlandsisen og er 9000 år gamle. Det er gjort liknende funn ved Røsvatnet i Hattfjelldal fra yngre steinalder.

Utsikt over Kjerringtinden og Røsvatn

Hjemme etter handletur. Før veger og biler kom, var det vanlig å bruke hest og slede, eller hest med kløv etter farledene til handelsstedene i Vefsnfjorden. Det var ofte stor stas når ferdafolket kom velberget hjem etter en strabasiøs tur.

Mellomriksvegen over Krutå blir åpnet 13. juli 1947. Fylkesmann Karl Hess-Larssen klipper over båndet i norsk-svenske farger som går tvers over grensen.